Urinlekkasje
Urininkontinens - Urinlekkasje
Urinlekkasje er et resultat av tap av kontroll over urinstrømmen. Dette kan føre til ufrivillige lekkasjer under aktiviteter som hoste, nysing, latter eller fysisk anstrengelse. Overaktiv blære, stressinkontinens og blandet inkontinens er vanlige typer urininkontinens. Det er viktig å merke seg at mange kvinner opplever en kombinasjon av disse typene, og derfor kan utredning være nødvendig for å få en nøyaktig diagnose.

Årsak
Urininkontinens kan oppstå av ulike årsaker, det kan være en midlertidig tilstand på grunn av en infeksjon eller medisinsk behandling. Det kan være en kronisk tilstand knyttet til aldring, graviditet, fødsel, overvekt, inkludert svekket bekkenbunnsmuskulatur eller nevrologiske lidelser.
​
Typer inkontinens
Det finnes flere forskjellige typer urininkontinens. De vanlige formene for urinlekkasje er:
​
Stressinkontinens: Urinlekkasje som oppstår når urin lekker under økt trykk på lukkemuskelen, for eksempel når du hoster, ler, nyser, løfter tunge gjenstander, eller når du trener, hopper, løper og går fort. Det kan være relatert til svekkede bekkenbunnsmuskler eller svak lukkemuskel i urinrøret.
Tranginkontinens eller urgeinkontinens: En plutselig sterk trang til å tisse som ikke kan kontrolleres, og det fører til urinlekkasje før du rekker å nå toalettet. Det kan være flere årsaker til dette.
Blandingsinkontinens: Dette er en kombinasjon av stress- og tranginkontinens, der personen opplever symptomer fra begge typer.
​
Overaktiv blære (OAB): En økt følsomhet og irritabilitet i blæren, som fører til hyppig og plutselig trang til å tømme blæren. Personer med overaktiv blære opplever ofte en manglende evne til å kontrollere denne trangen. Dette kan føre til urininkontinens eller hyppig vannlating, både dag og natt, samt trang til å tisse som kan være vanskelig å utsette.
​
​
Behandlingsalternativer
​
Konservativ:
-
Livsstilsendringer inkluderer å redusere inntak av uheldige midler som alkohol og koffein, følge med på mengde væske som drikkes i døgnet. Reduser eller omgå inntak av væske de siste to timene før du legger deg. Opprettholde en sunn vekt, unngå røyking, og følge opp regelmessige toalettvaner.
-
Bekkenbunntrenig kan bidra til å forbedre kontrollen over urinlekkasjen. En fysioterapeut eller helsepersonell kan lære deg hvordan du utfører disse øvelsene riktig.
-
Tablett-behandling kan bidra til å redusere trangen til å tisse og kontrollere urinlekkasjen forårsaket av trang og overaktiv blære.
-
Østrogenbehandlinger kan bidra til å styrke vevet i urinrøret og bekkenbunnen, noe som kan forbedre symptomer, spesielt etter overgangsalderen.
-
Elektrostimulering (Tibialis stimulering) innebærer bruk av mild elektrisk stimulering for å styrke bekkenbunnsmusklene. Det kan utføres ved hjelp av en spesiell enhet som er plassert på leggen.
-
Inkontinensbuen/propp settes inn i skjeden som en tampong for å støtte urinrøret og blæren og hindre urinlekkasje. Det kan være nyttige for kvinner med stressinkontinens å prøve ut før eventuell kirurgisk behandling. Det finnes forskjellige typer (Contrelle, Divee og Efemia) som kan skrives ut av lege på blå resept når diagnosen er satt, akkurat som annet inkontinens utstyr.
​
Invasiv behandling:
-
Bulkamidinjeksjoner: Injeksjoner i urinrøret for å støtte lukkemuskelen som reduserer urinlekkasje ved stressinkontinens.
-
TVT: Tensjonsfri vaginal tape eller TVT er en kirurgisk prosedyre for alvorlig stressinkontinens, der en støttende slynge plasseres under urinrøret for å løfte det og forhindre urinlekkasje ved aktivitet.
-
Botox-injeksjoner: For kvinner med overaktiv blære og alvorlig tranginkontinens, som ikke responderer på andre behandlinger. Botox-injeksjoner settes i blæremuskelen som bidrar til å redusere overdreven trang og urinlekkasje for en tidsperiode. Dette innebærer bruk av et permanent kateter i denne tidsperioden, da målet er å lamme blæremuskulaturen for å redusere irritasjonstilstanden.
​
Råd
For å identifisere hvilken type urininkontinens som er tilstede, må man utføre en grundig vurdering. Behandlingsvalget avhenger av typen urininkontinens, alvorlighetsgraden, helse og personlige preferanser. Det er viktig å konsultere en kvalifisert lege eller en spesialist for en grundig evaluering og diskusjon om hvilken behandlingsmetode som passer best. Målet med behandlingen er å forbedre symptomene, gjenopprette livskvaliteten og gi kontroll over vannlatingsfunksjonen. Dette er et ganske vanlig problem, og det finnes hjelp, støtte og behandlinger tilgjengelig.
Typer urininkontinens
