
Prevensjon
Prevensjon utgjør en sentral rolle med tanke på reproduktiv helse og graviditetskontroll. Det er en avgjørende ressurs for de som ønsker å ta kontroll over sin reproduktive fremtid. Samtidig kan kondomer beskytte mot seksuelt overførbare sykdommer (SOI), som gjør det tryggere for de som har flere seksuelle partnere.
Til tross for at tilgjengeligheten må ansees som god i Norge, er det fortsatt utfordringer knyttet til kunnskap og kulturelle holdninger.
​
Utdanning spiller en avgjørende rolle i å overvinne disse barrierene. Økt bevissthet om forskjellige prevensjonsmetoder, deres bruk og fordeler og mer åpen dialog om seksuell helse, er nøkkelen til å sikre at enkeltpersoner tar informerte og gode beslutninger om prevensjon.
Graviditetskontroll og valgfrihet
Prevensjon er en pålitelig metode for graviditetskontroll, og gir enkeltpersoner og par muligheten til å planlegge når de ønsker å starte en familie. Denne kontrollen tilbyr økonomisk stabilitet og emosjonell trygghet, og gir også rom for utdanning og karrierevekst. Det varierte utvalget av prevensjonsmetoder, fra kondomer til p-piller, tilbyr en fleksibilitet som passer ulike livsstiler og preferanser.
​
Pear-Index
Pearl-indexen er en måling som brukes til å evaluere effektiviteten av prevensjonsmetoder, spesielt prevensjonsmidler som p-piller, p-stav, spiral og lignende. Den måler antallet uønskede graviditeter per 100 kvinner med bruk av en bestemt prevensjonsmetode.
En lav Pearl-index indikerer høy effektivitet, mens en høy Pearl-index indikerer lav effektivitet. For eksempel, hvis en prevensjonsmetode har en Pearl-index på 1, betyr det at det er én uønsket graviditet per 100 kvinner, blant kvinner som bruker den metoden.
Det er viktig å merke seg at Pearl-indexen ikke tar hensyn til brukerfeil, og den er basert på ideelle forhold. I virkeligheten kan bruksfeil, som å glemme å ta en p-pille eller sette inn en spiral feil, påvirke effektiviteten av prevensjonsmetoden.
Pearl-indexen er en nyttig indikator for å sammenligne effektiviteten av ulike prevensjonsmetoder, og den hjelper helsepersonell til å informere brukere om hvilken metode som passer best for individuelle behov og livsstiler.
​
SOI (Sexuelt Overførbare Infeksjoner) forebygging og samfunnsansvar
Kondomer tjener som en barriere mot seksuelt overførbare sykdommer og uønsket graviditet. Kondom reduserer risikoen for overføring av sykdommer som HIV, gonoré, klamydia og syfilis. Det er ikke bare viktig for egen helse, men også for å bidra til å redusere spredningen av SOI.
​
Type prevensjon
Kondomer
Kondomer er barriere-prevensjonsmidler laget av latex eller polyuretan som plasseres over penis for å hindre sæd i å komme i kontakt med egget.
Fordeler: Beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).
Enkle å bruke og tilgjengelige uten resept.
Ulemper: Krever korrekt bruk under hvert samleie for optimal effekt. Derfor høyere Pearl index.
Noen mennesker kan være allergiske mot latex.
​
P-pille
P-piller er hormonelle prevensjonsmidler som inneholder kombinasjoner av østrogen og gestagen, eller bare gestagen. De forhindrer eggløsning og endrer slimhinnen i livmoren og slimet i livmorhalsen for å redusere sjansen for befruktning. Det er viktig å merke seg at det finnes mange typer P-piller i varierende styrke. Noen ganger kan det være nødvendig å prøve ut flere typer før man finner en type som funderer bra.
​
Forskjeller i P-piller
Kombinasjonspille: Inneholder både østrogen og gestagen.
Gestagenpille: Inneholder bare gestagen.
Mini-pille: Inneholder bare gestagen i liten mengde.
​
Fordeler: Høy effektivitet når de tas regelmessig. Derfor lav Pearl index.
Reduserer blødningsmengde og dermed menstruasjonssmerter.
Ulemper: Krever daglig inntak. Mini-piller skal tas til samme tid hver dag.
Kan ha bivirkninger.
​
P-stav
P-stav (Nexplanon) er en tynn plaststav implanteres under huden på overarmen og frigjør kontinuerlig gestagen for å forhindre eggløsning og endre livmorhalsslimet.
​
Fordeler: Langvarig beskyttelse (opptil 3 år). Derfor lav Pearl index.
Krever ikke daglig inntak.
Ulemper: Kan ha bivirkninger som uregelmessige blødninger.
Krever profesjonell innsetting og fjerning.
​
Spiral (IUD)
En enhet som settes inn i livmoren som påvirker slimhinnen i livmoren og slimet i livmorhalsen. Hormonspiral påvirker også eggløsningen.
​
Type spiraler
Hormonspiral: Inneholder gestagen. Det finnes 3 typer: Jaydess (varer opp til 3 år), Kyleena (varer opp til 5 år), Mirena (varer opp til 8 år).
Kobberspiral: Frigjør kobber som er sæddrepende. Ingen hormoner.
​
Fordeler: Langvarig beskyttelse (avhengig av typen). Derfor lav Pearl Index.
Reduserer blødningsmengde (hormonspiral).
Ulemper: Kan resultere i økt menstruasjonsblødning (kobberspiral).
Krever profesjonell innsetting.
Kan gi ubehag.
​
P- ring
P-ring (Nuva -Ring eller Ornibel ) også kjent som vaginal-ring, er en form for hormonell prevensjon. Det er en myk, fleksibel ring som settes inn i skjeden for å frigjøre hormonene østrogen og gestagen, som ligner på de hormonene som naturlig produseres av eggstokkene hos kvinner.
​
Virkningsmekanisme
P-ringen kan hemme eggløsningen, noe som betyr at det ikke frigjøres et egg fra eggstokken for befruktning. Den endrer slimhinnens konsistens i livmoren, noe som gjør det vanskeligere for sæd å nå egget. Den kan fortykke sekretet i livmorhalsen, noe som også gjør det mer utfordrende for sperm å bevege seg mot egget.
P-ringen settes inn i skjeden og blir der i tre uker, etterfulgt av en uke hvor ingen ring brukes. I løpet av denne uken oppstår en menstruasjonslignende blødning, kalt tilbaketrekkningsblødning. Etter denne uken settes en ny ring inn for å starte en ny menstruasjonssyklus.
​
Fordeler: Enkel å bruke og gir langtidsbeskyttelse. Brukere trenger bare å tenke på den en gang i måneden, og den gir god prevensjonseffekt når den brukes korrekt. Derfor lav pearl index.
Ulemper: Bytte av ringen må skje på riktig tidspunkt.
Kan gi bivirkninger.
​
Det er viktig å konsultere med helsepersonell før du starter bruk av p-ringen, da den ikke er egnet for alle kvinner. Helsepersonell kan hjelpe med å vurdere om p-ringen er en passende prevensjonsmetode basert på individuelle behov og helsehistorie.
​
P-plaster
P-plaster (Evra) er en form for hormonell prevensjon. Dette plasteret inneholder de samme hormonene østrogen og gestagen som brukes i p-piller, og det virker på en lignende måte ved å forhindre graviditet. P-plasteret er et selvklebende plaster som plasseres på huden for å levere en kontinuerlig dose hormoner gjennom huden.
P-plasteret påføres normalt en gang i uken i tre uker, etterfulgt av en uke uten plaster. Den fjerde uken, uten plaster, kan det oppstå en menstruasjonslignende blødning. Et nytt plaster påføres deretter for å starte en ny menstruasjonssyklus.
​
Virkningsmekanisme
P-plasteret kan hemme eggløsningen, slik at det ikke frigjøres et egg fra eggstokken for befruktning. Det endrer konsistensen av sekretet i livmorhalsen, noe som gjør det vanskeligere for sæd å bevege seg mot egget.Det kan endre slimhinnens konsistens i livmoren, noe som gjør det vanskeligere for et befruktet egg å feste seg.
​
Fordelene: Enkel i bruk og langtidsbeskyttelse. Derfor lav Pearl Index.
Ulemper: Noen kvinner oppleve irritasjon på huden der plasteret påføres.
Bytte av plasteret må skje på riktig tidspunkt.
​
P-sprøyte
P-sprøyte (Depo-Provera) En prevensjonssprøyte som settes hver 3. måned. Den inneholder hormonet gestagen.
​
Virkningsmekanisme
Den virker ved å undertrykke eggløsning, gjøre livmorhalssekretet tykkere for å hindre sæd i å nå egget, og påvirker slimhinnen i livmoren for å redusere sjansen for implantasjon av et befruktet egg.
​
Fordeler: Langtidsvirkende beskyttelse, redusert behov for daglig inntak. Derfor lav Pearl Index
Ulemper: Noen kvinner kan oppleve uforutsigbare menstruasjonsblødninger, humørsvingninger, vektøkning og andre bivirkninger. Det kan ta en stund etter at injeksjonene er avsluttet før fruktbarheten gjenopprettes.
​
Spermicid
Spermicid stopper og immobiliserer sædceller. Den finnes i flere former som gel, krem, skum eller vaginale tabletter som må sette dypt inn i skjeden før samleie.
​
Fordeler: Reseptfritt og lett å bruke, og uten hormoner.
Ulemper: Vær oppmerksom på virkningstid før samleie og total lengde den kan brukes. Høy risiko for brukerfeil. Derfor høy Pearl Index.
Den kan gi bivirkninger i form av irritasjon.
​
Nødprevensjon
Nødprevensjon er bruk av prevensjonsmetoder etter ubeskyttet samleie eller når vanlig prevensjon har mislyktes (som ved glemt P-pille eller sprukket kondom). Formålet med nødprevensjon er å redusere risikoen for uønsket graviditet.
​
Nødprevensjonspiller «angrepille»: Dette er medisiner som inneholder hormoner, vanligvis levonorgestrel eller ulipristalacetat, som kan tas innen et begrenset tidsvindu etter ubeskyttet samleie. Disse pillene virker ved å forsinke eggløsningen, hemme befruktningen eller forandre livmorens slimhinne for å redusere sjansen for implantasjon av et befruktet egg. Det er viktig å ta nødprevensjonspiller så tidlig som mulig etter ubeskyttet samleie, da effekten avtar over tid.
Kobberspiral: En annen form for nødprevensjon er innsetting av en kobberspiral i livmoren. Kobberet virker sæddrepende og kan forhindre befruktning. Den kan også påvirke implantasjonen av et befruktet egg. Kobberspiralen kan settes inn opptil fem dager etter ubeskyttet samleie og kan også brukes som en langsiktig prevensjonsmetode.
​
Det er viktig å merke seg at nødprevensjon ikke bør betraktes som en erstatning for regelmessig prevensjon, og det er best å bruke pålitelige prevensjonsmetoder for å redusere risikoen for uønsket graviditet. Helsepersonell kan gi råd om hvilken type nødprevensjon som passer best i ulike situasjoner.
Sterilisering
se eget kapittel
Råd
Det er klart at valget av prevensjon er svært individuelt og avhenger av personlige preferanser, helsehistorie og livsstil. Hormonelle metoder som p-piller, p-stav og hormonspiral gir pålitelig beskyttelse, men kan ha hormonelle bivirkninger. Kondom er et godt alternativ for beskyttelse mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner, men krever korrekt bruk ved hvert samleie.
Det er viktig å diskutere valg av prevensjon med helsepersonell. Dette for å finne den mest passende metoden basert på individuelle behov og helsehistorien til pasienten. Hvis du setter deg inn i hvilke muligheter som finnes før du går til legen er det lettere å ta informerte og gode beslutninger som passer best for deg.