Kvinner og nedstemthet
 

Forskjellen mellom nedstemthet og depresjon

Det er viktig å skille mellom disse to tilstandene, selv om det ofte kan være vanskelig.

Nedstemthet og depresjon er like på den måten at man har en følelse av tristhet, men forskjellene ligger i intensitet/styrke, varighet og hvordan det påvirker dagliglivet. Nedstemthet er vanligvis kortvarig og reagerer positivt på mestringsstrategier eller endringer i en eller flere situasjoner i livet. Depresjon er en mer vedvarende tilstand som kan vare i uker, måneder eller til og med år, og den krever ofte profesjonell behandling.

​

Mens nedstemthet kan være en naturlig respons på livshendelser og normalt vil avta over tid, er depresjon en mer kompleks tilstand som kan krever grundig vurdering og behandling. Depresjon kan i tillegg til å påvirke mental halse, faktisk også påvirke fysisk helse. Behandling av depresjon kan kreve samtaleterapi, medikamentell behandling eller en kombinasjon av begge. Det er viktig å oppsøke hjelp fra helsepersonell dersom man mistenker at tristhet eller nedstemthet utvikler seg til depresjon.

​

Når man er nedstemt eller føler seg depressiv mă man også utelukke somatiske årsaker, altså ikke-psykologiske eller sosiale faktorer. Dette innebærer en vanlig sjekk hos lege, med blodprøver av blodprosent, hormonverdier, næringsstoffer m.m. 

​

Årsaker til nedstemthet

Somatiske forstyrrelser:

Hormonelle svingninger i løpet av menstruasjonssyklusen kan påvirke humøret, og noen kvinner opplever premenstruelt syndrom (PMS) eller menstruasjonsrelatert depresjon (premenstruell dysforisk disorder (PMDD)).

Hormonelle endringer under graviditet og etter fødsel kan føre til stemningsendringer, inkludert postpartum depresjon.

Lavt stoffskifte kan påvirke hormonnivåene og føre til nedstemthet, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, treghet og økt søvnbehov. 

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) en hormonell tilstand som kan påvirke kvinners mentale velvære.

Lav blodprosent gjør oss slitne med lavt energinivå, som kan fører til nedstemthet. 

Lavt nivå av magnesium og ustabilt blodsukkernivå. 

Og mye, mye mer. 

​

Stress og livsendringer:

Dette kan selvsagt være mange ting, slik som: høye krav på jobb eller arbeidsrelatert stress.

Konflikter i hjemmet, brudd i parforholdet eller skilsmisse, plutselig eller langvarige omsorgsoppgaver som er krevende. Død i nære relasjoner osv. 

​

Sosiale faktorer:

Mangel på sosial støtte og isolasjon kan bidra til følelser av nedstemthet.

Opplevelse av diskriminering eller undertrykkelse kan påvirke mental helse.

Overforbruk av alkohol, eller annen rus. 

​

Råd

Å konsultere en lege som kan skille mellom nedstemthet og depresjon er viktig da behandlingene er forskjellige. Det er også viktig å utelukke somatiske problemer altså, "noe med kroppen". Ofte vet personen selv, eller har en idé om, hva som er eller kan være årsaken. Det er viktig å være åpen, slik at man kan få den hjelpen man trenger, eventuelt kan det vurderes om man bør henvises videre til psykolog, psykiater eller andre typer terapeuter som kan gi støtte og verktøy for håndtering av problemene du måtte ha.

​

Det er viktig å opprettholde daglige aktiviteter som motvirker isolasjon og forverring av tilstanden. Regelmessig mosjon, sunn ernæring og tilstrekkelig søvn bidrar positivt til mental helse. Å dele følelser med venner, familie eller støttegrupper kan ofte også være positivt.

Andre teknikker kan være praktisering av mindfulness, yoga eller avspenningsøvelser som kan bidra til å regulere humøret.

 

Det er viktig å huske at nedstemthet og depresjon er en vanlig utfordring, og det er ingen skam i å søke hjelp. Åpen kommunikasjon med støtte fra legen din og nettverket rundt kan spille en vesentlig rolle i å håndtere og overvinne nedstemthet og depresjon.

​