top of page
bed-1839564_1280.jpg

Fødsel

Svangerskapet er en utrolig reise som krever omfattende hormonelle og fysiske justeringer i både morens kropp og i  utviklingen av fosteret. Hver fase i denne reisen har sine unike utfordringer og gleder. Medisinsk oppfølging og støtte er avgjørende for å sikre trygge og sunne forhold for både mor og barn.

Fødselen er en fantastisk begivenhet selv om det kan være tøft både fysisk og psykisk. Her er litt om hva som skjer med kroppen, og hvilke hjelpemidler som er vanlige å bruke under en fødsel. 

Forventninger og bekymringer

Følelser knyttet til fødselen varierer fra spenning og forventning til bekymring og angst. Disse følelsene er normale, og mange gravide kvinner deler disse tankene og følelsene. Det er viktig å huske at fødsel er en naturlig prosess, og kroppen din er skapt for å håndtere den. Ved å søke informasjon, delta i fødselsforberedende kurs og kommunisere med fagpersoner kan du redusere bekymringer og øke din selvtillit. Å forberede seg er viktig.

I ukene før fødselen begynner kroppen å øke produksjonen av hormoner som oksytocin og prostaglandiner. Oksytocin, også kjent som "kjærlighetshormonet" eller "sammentrekningens hormon", er avgjørende for å utløse sammentrekninger i livmoren. Samtidig myker prostaglandiner opp livmorhalsen og forbereder den på å utvide seg når tiden for fødsel nærmer seg.

 

Vaginal fødsel

Vaginal fødsel er den naturlige måten å bringe et barn til verden på, gjennom fødselskanalen, altså skjeden. Vaginal fødsel deles inn i 4 trinn.

Første fase: Dette er den lengste fasen av fødselen. Den starter med regelmessige og gradvis økende rier, som er sammentrekninger i livmoren. Disse riene hjelper med å utvide livmorhalsen, som er porten mellom livmoren og skjeden. I løpet av denne fasen kan det være mye venting og forberedelser på fødeprosessen. Kvinner opplever smerter og ubehag i forskjellige grad, og det kan være behov for smertelindringsteknikker som pusteøvelser eller epiduralanestesi.

Andre fase: Denne fasen begynner når livmorhalsen er fullstendig utvidet, vanligvis ca. 10 centimeter. I denne fasen fødes babyen. Kvinnen opplever sterke rier som presser babyen nedover i fødselskanalen. Hun deltar aktivt i fødselen ved å presse på ved riktig tidspunkt, ofte med støtte og veiledning fra jordmor eller lege.

Tredje fase: Når babyen er født, starter tredje fase. Dette innebærer at morkaken (placenta) løsner. Denne har vært næringskilden for babyen i løpet av svangerskapet. Denne fasen er vanligvis rask og mindre intens enn de to foregående fasene.

Fjerde fase: Etter fødselen blir både mor og baby overvåket for å se at alt er som det skal. Kvinnen kan trenge å sy noen sting hvis hun har fått rifter eller et klipp (episiotomi) under fødselen. Babyen blir også vurdert for å sikre at den er frisk og sprek. Hud-til-hud-kontakt og amming av mor oppmuntres vanligvis rett etter fødselen.

Det er viktig å merke seg at hver vaginal fødsel er unik, og prosessen kan variere fra kvinne til kvinne. Med riktig medisinsk oppfølging og støtte fra helsepersonell, kan de aller fleste kvinner oppleve en vaginal fødsel som trygg. Likevel kan det være situasjoner der et keisersnitt er nødvendig av medisinske årsaker.

De vanligste fødselsstillinger

Hodeleie: Dette er den vanligste stillingen hvor hodet til fosteret er vendt nedover og kommer først ved vaginal fødsel.

Seteleie: Her vender fosterets sete nedover mot fødselskanalen i stedet for hodet. Da seteleie kan øke risikoen for komplikasjoner vurderer et teamet av gynekologer og jordmødre nøye den beste tilnærmingen for en trygg fødsel.

 

I tilfeller der fosterets stilling kan påvirke fødselsprosessen eller utgjøre risiko, vil fødselsteamet samarbeide for å ta nødvendige beslutninger for sikkerheten til både mor og barn.

Overvåkning av mor og barn 

Under fødselen er overvåkning av babyens helse viktig. Det er flere metoder helsepersonell bruker for å overvåke babyens og din helsetilstand. Fosterovervåkning (CTG) registrerer babyens hjertefrekvens og livmorens sammentrekninger. Dette gir et godt bilde på babyens velvære og om sammentrekningene av livmoren er sterke nok til å drive fremgang. Man kjenner også regelmessig på livmorhalsen (cervix) for å se hvor myk den er og hvor mye og raskt den utvider seg. Alle disse tingene hjelper gynekologen og jordmoren til å tolke fødselen din og vurdere hva de kan gjøre for å sørge for at det er trygt for deg og barnet. 

Kontroll av riene

Helsen til babyen blir også påvirket av hyppighet og intensitet av livmor-sammentrekningene, altså riene. Helsepersonell vil observere disse sammentrekningene og vurdere om de er effektive for fremdrift i fødselen.

CTG overvåkning (cardiotokografi)

Denne metoden bruker elektroniske sensorer som plasseres på kvinnens mage for å registrere babyens hjertefrekvens og rier. Dette gir en konstant og detaljert avlesning av babyens hjerteslag og livmorens sammentrekninger, og det lar helsepersonell reagere raskt på endringer.

Ultralyd på magen

Dette for å overvåke babyens hjertefrekvens, fostervannsmengde og leie i livmoren. Å vite fosterets leie er viktig for å vurdere om en vaginal fødsel er mulig og hvordan fremgang under fødselen er.

Fosterbevegelser

Helsepersonell vil også følge med på babyens bevegelser under fødselen. Dette er en indikator på babyens velvære og reaksjon på riene.

Fødselsinduksjon (når fødselen settes i gang)

Fødselsinduksjon er en medisinsk prosedyre som utføres for å starte eller fremskynde fødselen når den ikke begynner naturlig eller når det er nødvendig av medisinske årsaker. Dette kan skje ved å bruke ulike medisinske metoder, inkludert administrering av syntetiske hormoner som oksytocin, åpning av fosterhinnene (ta vannet), sette et ballongkateter som fysisk presser på livmorhalsen eller andre teknikker som bidrar til å utløse fødselsprosessen.

Fødselsinduksjon kan bli anbefalt av helsepersonell av flere årsaker, for eksempel når det er bekymring for mors eller barns helse, eller hvis svangerskapet har gått over tiden og risikoen for komplikasjoner øker. Prosedyren utføres vanligvis på et sykehus eller en fødeavdeling, hvor mor og baby kan overvåkes nøye under hele fødselen.

Oksytocin-drypp

For å sikre en jevn fremgang i fødselen, administreres noen ganger oksytocin intravenøst som et drypp. Dette øker effektiviteten av sammentrekningene. Nøye overvåking av mors og babyens tilstand er avgjørende mens oksytocin administreres, for å sikre at sammentrekningene er produktive og trygge.

Andre prosedyrer under fødselen

Epidural

Epidural er en vanlig smertelindringsmetode under fødsel. En bedøvelse injiseres i ryggen for å blokkere smerteimpulser. Selv om det gir betydelig lindring, kan epiduralen også påvirke følelsen og muskelkontrollen i underkroppen. Opplevelsen av lindring varierer, og noen kvinner føler mindre smerte, mens andre opplever en følelse av trykk uten fullstendig smertefrihet.

Episiotomi - klipp

Episiotomi er en kontrollert klipping på skrå mot venstre i perineum (mellomkjøttet ved nedre skjedeåpning og endetarmsåpningen) under fødselen. Dette gjøres når det er en risiko for ukontrollerte rifter, der det er nødvendig for å forhindre mer omfattende skader. Etter fødselen sys området sammen for å heles.

Vakuumforløsning

Vakuumforløsning innebærer bruk av en sugekopp som festes til babyens hode for å gi forsiktig trekkraft under sammentrekningene. Dette kan være nyttig når det er behov for ekstra hjelp for babyen på vei ut. Som et alternativ til vakuum brukes det tang når det er hensiktsmessig.

 

Tangforløsning

Tang er et medisinsk instrument som kan brukes under fødselen for å hjelpe til med å trekke babyens hode gjennom fødselskanalen. Bruken av tangen kan være nødvendig hvis det er vanskelig for barnet å passere gjennom fødselskanalen for å fremskynde fødselen av medisinske årsaker. 

Keisersnitt

Et keisersnitt (sectio) er en kirurgisk prosedyre som brukes for å bringe et barn til verden når det ikke er trygt eller hensiktsmessig for moren eller barnet å føde vaginalt. Se eget kapittel om dette.

Fordeler og målet med overvåkning

Overvåkningen gir viktig informasjon som hjelper helsepersonell med å ta beslutninger i sanntid. Hvis det oppdages tegn til at barnet eller mor ikke har det bra, kan helsepersonell reagere raskt for å sikre babyens og mors sikkerhet. Overvåkningen hjelper også med å avgjøre når det er på tide å justere fødselsplanen, inkludert bruk av hjelpemidler eller til og med beslutningen om et keisersnitt hvis det er nødvendig.

Selv om overvåkning kan virke som en omfattende prosess, er hensikten å sikre babyens velvære og den mest optimale fødselsopplevelsen for deg som mor. Helsepersonell vil veilede deg gjennom hele prosessen og forklare alle aspekter av overvåkningen. Det er viktig å huske at hvert skritt tas med sikte på en trygg fødsel for deg og babyen din.

Overvåkningen gir nødvendig informasjon for å kunne tilpasse planen i samsvar med dine og babyens behov.

Episiotomi: Her ser du et bilde av hvor det kan klippes ved behov, for å få barnet trygt ut. 

Bastienne.no

Alt om kvinnehelse

  • LinkedIn
  • Instagram
  • Facebook
bottom of page